Lovforum Blogg

Aktuelle juridiske problemstillinger

TIL BARNETS BESTE….

Jeg fant tilfeldigvis dette blogginnlegget fra Origo (nedlagt) –

Et kritisk blikk på barnevernet

Jeg har fra tid til annen fulgt noen saker som gjelder barnevern – nå den siste tiden en sak på Hamar. Denne spesielle saken reiser en rekke spørsmål, som jeg kort vil berøre nå innledningsvis, men senere komme tilbake til, etter hvert som saken utvikler seg.

Det er problemstillingene – og håndteringen av disse som jeg kommer til å berøre – og jeg vil selvfølgelig unngå å avsløre noe som helst som skulle være egnet til å identifisere de involverte parter.

Barnevernansatte har tre års utdannelse. Flere tilsvarende stillinger skal tilføres barneverntjenesten, som har få eller ingen jurister ansatt. Ansatte i barneverntjenesten kan med noen pennestrøk redigere skjebner og pulverisere enhver form for menneskelig verdighet. Taushetsplikten tjener først av alt til beskyttelse av de ansatte. Systemvold er en nærliggende karakteristikk av det som foregår. Etter hvert som sakene utvikler seg, opplever de biologiske foreldrene ofte å bli tillagt de verste hensikter i alt de sier, gjør eller foretar seg, gjerne i forbindelse med klønete tilnærminger ved hjembesøk av nyutdannede sosionomer som på et alt for tidlig tidspunkt tildeles ansvaret for tunge omsorgssaker – en situasjon som for øvrig stimulerer til betydelig “gjennomtrekk” innen barneverntjenesten.

Når det gjelder fylkesnemndene, fremstår de fleste av disse som barneverntjenestens forlengede arm. Fylkesnemnda skal i prinsippet være et uavhengig frittstående forvaltningsorgan. Dette kommer sjelden til uttrykk.

I saken fra Hamar, var den unge moren i utgangspunktet lite forberedt på morsrollen. Dette førte til at hun valgte nære slektninger til å ta seg av barnet – til å begynne med. Dette hjemmet ble etter hvert evaluert av barneverntjenesten og godkjent som et frivillig fosterhjem. Problemer i fosterhjemmet førte til at barnet ble hentet – og plassert i beredskapshjem. Evalueringen av fosterhjemmet var selvfølgelig barnevernets ansvar alene. Direkte i forlengelsen av at barnet ble hentet fra fosterhjemmet, opprettet barneverntjenesten sak med krav om omsorgsovertakelse mot de biologiske foreldrene.

Til tross for oppfordringer om tiltak for å hjelpe de biologiske foreldrene, løftet ikke barneverntjenesten en eneste finger for å tilby hjelpetiltak. Det faktum at fylkesnemnda valgte å følge barnevernets krav om omsorgsovertakelse, uten at hjelpetiltak en gang var tilbudt, representerer et brudd på barnevernlovens § 4-12 siste ledd. For ordens skyld “pyntet” nemnda på dette, med en formulering om at tiltak ikke ble ansett for å ha noen hensikt.

Hadde man benyttet en brøkdel av alt som tilføres norske fosterhjem til å hjelpe foreldrene – som ofte sliter eller opplever foreldrerollen som komplisert til å begynne med, kunne kanskje mye vært annerledes.

Foreldrene, som gjennom drøyt et år har hatt ukentlige samvær med sin sønn, får nå treffe ham til sammen 12 timer i året. Dette helvetet startet i et fosterhjem, evaluert av barneverntjenesten. Ut på våren blir tingretten neste arena.»


Dette er skrevet på Origo 5. april 2013″

Det er også en annen sak, muligens hakket verre, som jeg den nærmeste fremtiden skal formidle.

For øvrig – det virker som barneverntjenesten lover bort fosterbarn før saken er rettslig behandlet.

En brøkdel av det som benyttes til fosterhjem, kunne, med fornuftig hjelp og tilnærming vært betydelig mer «til barnets beste» enn den fosterhjemsindustrien man i dag legger opp til.

Leave a Comment